Dette er et tilsvar til Yibabe Tilahuns innlegg «Feilaktig om flyktningspionasje».
Yibabe Tilahun tar utgangspunkt i en fremstilling av det etiopiske diktaturet som ligger tett opp mot regimets egen propaganda. Han omtaler eksempelvis parlamentet uten å nevne at regimet har 545 av 547 plasser. Det et tegn på et totalitært styre, selv hvis man ikke er kjent med den systematiske undertrykkelsen av opposisjonen og den omfattende bruken av politiske fengslinger og tortur.
Freedom House Foundation gir Etiopia nest laveste ranking hva gjelder både politiske og sivile rettigheter; Nord-Korea er blant svært få land som kommer dårligere ut. Hvis man ønsker å vite mer, anbefales Human Rights Watch. Det er knapt dette inntrykket man får når man leser Yibabe Tilahuns artikkel.

Totalitær stat

Et særlig aspekt ved maktsituasjonen i Etiopia, er at en tidligere geriljagruppe som hevder å representere én etnisk gruppe, Tigray People’s Liberation Front (TPLF), lenge har dominert styret. Dette er dels en historisk konsekvens av at TPLF i 1991 beseiret det tidligere militærdiktaturet etter langvarig krigføring.
Yibabe fremhever den etniske bredden blant ministrene i dagens regjering, men unnlater å nevne at Etiopia helt siden den gang har vært styrt av en statsminister fra TPLF, nylig avdøde Meles Zenawi, som Human Rights Watch beskriver i bare én artikkel som både «diktator», «autokrat» og «sterk mann».

«Hvorvidt Etiopia dermed er ferdige med TPLFs dominerende rolle, er usikkert; at Etiopia nærmer seg et demokrati, enda mer.»
Rune Berglund Steen, Antirasitisk Senter
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
TPLFs dominans skyldes ellers ikke minst partiets sentrale rolle i sikkerhetstjenesten og militæret, viktige maktinstitusjoner innenfor en totalitær stat som Yibabe også unnlater å nevne i sin kronikk. Etter Meles Zenawis død synes maktforholdene mer diffuse, med en tilsynelatende økende spredning av makten innenfor regjeringskoalisjonen EPRDF. Hvorvidt Etiopia dermed er ferdige med TPLFs dominerende rolle, er usikkert; at Etiopia nærmer seg et demokrati, enda mer.

En lekse å lære

Ett forhold er imidlertid svært viktig å understreke: Det tigreanske folket som sådan har selvsagt ikke noe ansvar for regimets handlinger. Jeg har heller aldri uttalt at alle tigreanere deltar i eller støtter det etiopiske regimet. Hva jeg refererte til i intervjuet med NRK, var nettopp denne særskilte politiske situasjonen, hvor ett parti som har bakgrunn i en nokså liten etnisk gruppe lenge har dominert landets lederskap.

«Yibabe bør ikke fremstille det som at han taler på vegne av tigreanere flest (det gjør han nemlig ikke) når han glorifiserer diktaturet. »
Rune Berglund Steen, Antirasitisk Senter
Uttalelsen var ikke ment rettet mot tigreanere som sådan, og det er selvsagt beklagelig hvis det ble oppfattet slik. Jeg skal selvsagt være nøye på ikke å kunne misforstås slik igjen.
Yibabe har imidlertid også en lekse å lære: Hvis han er opptatt av relasjonene mellom ulike grupper, bør han ikke fremstille det som at han taler på vegne av tigreanere flest (det gjør han nemlig ikke) når han glorifiserer diktaturet. Det er å legge enda en stein til tigreaneres byrde.
FØLG DEBATTEN:Ytring på Facebook

Mange lider

Det er åpenbart at mange tigreanere ikke støtter TPLF. Også mange tigreanere lider under det sittende regimet; Tigray er muligvis den provinsen hvor regimets kontroll er tettest, og hvor det tillates minst opposisjon. Undertegnede har selv bistått flere asylsøkere med tigreansk bakgrunn som har flyktet etter forfølgelse fra regimet. Ellers vil jeg påpeke at jeg i artikkelen primært refererer til spionasje utført av «regimevennlige etiopiere» i Norge, fordi det meg bekjent også er andre enn etniske tigreanere som deltar i dette.

«Jeg har også selv observert slik flyktningspionasje, i form av fotografering av en demonstrasjon.»
Rune Berglund Steen, Antirasistisk Senter
Det konkrete utgangspunktet for mine kommentarer var at en opposisjonell etiopier fortalte til NRK at han for tredje gang hadde blitt truet på livet av regimets støttespillere i Norge. Når mine klienter og andre jevnlig utsettes for overvåkning og trusler i Norge, er det min oppgave å påtale dette, spesielt etter at jeg har samlet informasjon om temaet gjennom mange år og samtaler med i alle fall et par hundre etiopiere av ulik politisk og etnisk bakgrunn. Jeg har også selv observert slik flyktningspionasje, i form av fotografering av en demonstrasjon.

Liten troverdighet

At den regimevennlige Yibabe fremstiller det som at han ikke er kjent med dette problemet, har liten troverdighet. Flere instanser innenfor det norske myndighetsapparatet legger også til grunn at slik spionasje finner sted, både Utlendingsnemnda, Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon og PST. Informasjonen som er lekket ut fra etiopiske ambassader om slik overvåkning, er også omfattende.

«Sammenligningen mellom mine uttalelser og folkemordet i Rwanda er hinsides enhver rimelighet og proporsjon.»
Rune Berglund Steen, Antirasistisk Senter
Det er lett å forstå engstelsen mange tigreanere har for fremtiden, i likhet med mange andre etiopiere. For tigreanernes del er det ingen tvil om at de led spesielt hardt under det tidligere militærdiktaturet; det tigreanske folket er et folk fullt av arr. Det er en skjebne de dessverre deler med mange andre i Etiopia. Lidelsen fortsetter under det sittende regimet.
Sammenligningen mellom mine uttalelser og folkemordet i Rwanda er hinsides enhver rimelighet og proporsjon. Jeg akter derfor ikke å kommentere dette nærmere.